Jesu Kristi disippel

Troens gode frukt

I Johannes 15:5 sier Jesus: «Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt. Men uten meg kan dere intet gjøre».

Det Jesus forteller oss her er en åndelig lov: fellesskap med Ham leder til at vi bærer frukter.

Kong David forkynner det samme i Salme 1:1-3. Den som har sin glede i Herrens lov og grunder på den dag og natt er lik et tre plantet ved bekker med rennende vann. Det gir sin frukt i rette tid.

Bibelen sier at Jesus er Ordet, at Ordet er såkornet, og at hjertene våre er jordsmonnet (Johannes 1:1; Matteus 13:1-23). Vi skal høre Ordet og gjøre etter det. Det er slik Ordet bærer frukt. De gode fruktene er rettferdige og gode gjerninger, gjort ved hjertets oppriktige innstilling, til ære for Gud.

Denne verden har et forvrengt syn på kjærlighet. Profeten Jesaja sier: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt» (Jesaja 5:20). Mennesker liker å tro at de er gode på bunnen, at de ikke trenger Gud for å oppføre seg. Men merk Jesu ord: «uten meg kan dere intet gjøre».

Vantroens råtne frukt

«Dåren sier i sitt hjerte at det finnes ingen Gud» (Salme 14:1). Frukten av denne fornektelsen av Gud følger videre i verset: «Deres gjerninger er onde og avskyelige; det er ikke èn som gjør det gode».

Vantro er i seg selv en synd, da det første bud sier at vi ikke skal ha noen annen Gud enn Herren vår Gud. Syndefallet startet altså med denne ur-synden: mennesket ville være sin egen gud, Som følge av denne vantroen følger råtten frukt med.

Paulus sier i Romerne 1:28: «Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg». De er som grenen som ikke blir i vintreet. Det visner og kastes på ilden (Johannes 15:6).

Alle mennesker har syndet. Det ligger i vår kjødelige natur å stå Gud imot (Romerne 8:7-8). Vi er alle av naturen visne grener med råtten frukt. Denne naturen har vi arvet av Adam etter hans opprør i Edens hage. Den lønn vi alle fortjener er å kastes i helvetes ild.

Ingen av oss kan selv bære frem god frukt. Og vår dårlige frukt stenger oss ute av Guds nærvær. Vi er fortapte. Selv våre beste gjerninger i egen kraft er som «skittent tøy»:

«Alle ble vi som urene; selv våre rettferdige gjerninger var som skittent tøy. Vi ble alle som vissent løv og ble ført bort av vinden på grunn av våre misgjerninger.» (Jesaja 64:5)

Jesus Kristus gir liv til råtten frukt

I sin store nåde sendte Gud sin Sønn til jorden, Jesus Kristus, for å dø på et kors for våre synder.

Jesu blod forsoner oss med Gud når vi tar imot nåden i tro. Våre synder settes en strek over. Ufortjent. Av nåde. Dette hviler ikke på våre gjerninger, men på Guds nåde. Ved troen på Jesus får vi skitne syndere adgang til Faderen ved at vi rettferdiggjøres og vaskes rene.

Ved samme tro vil vi som engang hadde råtten frukt begynne å bære god frukt. Ikke av oss selv. Men fordi vi er grener på vintreet, Jesus Kristus. Vi fødes på ny slik at Guds lov skrives på våre hjerter (Hebreerne 10:15-16). Vi blir en ny skapning (2. Korinterbrev 5:17) som lever etter Ånden og bærer Åndens frukter (Romerne 8:4; Galaterne 5:16).