Jesu Kristi disippel

For en tid siden fikk jeg gleden av å dele evangeliet med en biologistudent. Etter en diskusjon frem og tilbake om tro og vitenskap, så ville denne biologistudenten ha et eksemplar av Det Nye Testamentet som vi i evangeliseringsteamet deler ut gratis til dem som ønsker å motta det.

I dette innlegget ønsker delvis jeg å redegjøre for de tanker som ble drøftet i samtalen med biologistudenten. Deretter ønsker jeg å knytte dette opp mot den praktiske konsekvensen dette har for oss alle. Hvilken betydning det har for vårt moralske ansvar ovenfor Gud.

Ex nihilo nihil fit – latin: av intet oppstår intet

Uansett hvordan en vrir og vender på det, så må det som er, ha sitt opphav i noe som alltid har vært. Alt det synlige og observerbare styres av noe usynlig som ikke direkte lar seg observere. Big Bang foreslås som en seriøs teori på universets tilblivelse. Men hvordan observere noe som angivelig skjedde for flere milliarder år siden?

I samtale med biologistudenten så forklarte jeg at jeg har satt meg inn i evolusjonsteorien, da jeg hadde evolusjon og atferd i dyr og mennesker som et emne da jeg tok bachelorgraden min. Jeg forklarte at denne teorien ikke sier noe om hvordan eller hvorfor livet oppstod. Bare hvordan livet påvirkes av miljøet.

Overgangen fra død materie til liv er et mysterium. Biologistudenten forklarte at livet oppstår ut av celler, for det kan observeres. Men hun innrømte at det er et mysterium hva det er som styrer disse mekanismene.

I forlengelsen av dette var hun også på det tidspunktet i samtalen villig til å innrømme muligheten for at denne ikke-observerbare faktoren som styrer disse mekanismene kan være Gud.

Om dette så sier Bibelen følgende: «For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem: Gud har selv åpenbart det. Hans usynlige vesen, både Hans evige kraft og Hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av Hans gjerninger» (Romerbrevet 1, 19-20)

Ved Åndens åpenbaring om hvem Gud er så blir ikke beretningen om Gud som skapte himmelen og jorden på syv dager noe umulig. Det blir derimot en meget troverdig forklaring på hvordan alt ble til.

Den vitenskapelige metode – begrenset til det direkte observerbare

Vitenskapen er en metode for å avdekke sannhet. Dette skjer gjennom observasjoner.

Man skiller mellom eksperimentelle og ikke-eksperimentelle design. I det førstnevnte undersøker man om det foreligger en «kausalitet» (årsakssammenheng) mellom en avhengig og en uavhengig variabel. Altså; vil en endring i A (kosthold) føre til en endring i B (psykisk helse)?

I et ikke-eksperimentelt design (også kalt korrelasjons-studie) så undersøker man sammenhenger mellom ulike variabler, men uten å påvirke noen av variablene (manipulasjon). Altså; har mennesker med et sunt kosthold (A) bedre psykisk helse (B) enn mennesker med et usunt kosthold?

I forskning testes hypoteser som utledes av etablerte teorier. Disse teoriene bygger på tidligere forskning. Altså: observasjoner gir grunnlag for teorier, som igjen gir grunnlag for hypoteser som kan testes ut ved nye observasjoner.

Det som observeres under forskningen vil enten styrke en teori, utfordre/forandre en teori, eller fullstendig knuse en teori. Den vitenskapelige metode er et nyttig redskap for å komme frem til sannhet. Men dets nytteverdi er begrenset til det vi kan observere direkte.

Bibelen avfeies som noe anti-vitenskapelig basert på teorier om ting som skjedde for flere millioner og milliarder av år siden – som evolusjonsteorien og Big Bang. Problemet med dette er at vi kan ikke gjøre observasjoner av ting som skjedde for så lenge siden.

Med mindre noen finner opp en tidsmaskin, forblir dette basert på indirekte evidens og tolkning. Riktignok finnes det data som mange mener støtter disse teoriene, men tolkningen av slike data skjer ofte innenfor et rammeverk som allerede forutsetter at Gud ikke finnes.

Det kan da innvendes at vi ikke kan direkte observere noe som skjedde for 2000 år siden eller for 6000 år siden. Jeg skal ikke argumentere i mot den påstanden. Fordi det er helt riktig.

Jeg vil derimot peke tilbake på Romerbrevet 1, 19-20: «For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem: Gud har selv åpenbart det. Hans usynlige vesen, både Hans evige kraft og Hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av Hans gjerninger».

Det vi kan observere direkte her og nå er så omfattende og komplekst. Naturen, livet, universet. Vi blir så små og hjelpeløse i møte med dette. Det er så begrenset hva det er vi er i stand til å kunne forstå om dette.

På hvilket grunnlag kan vi avfeie Guds eksistens og Hans skaperkraft? Er vi redelige her så må vi i det aller minste innrømme muligheten for at Gud kan eksistere.

Bibelens skapelsesberetning som teoretisk forklaring

Som nevnt tidligere så er det en grense for hva det er vi kan observere direkte. Biologistudenten som jeg delte evangeliet med, gikk med på denne tankegangen. Dette gjelder både mekanismene bak overgangen fra død til levende materie, og ting som angivelig skal ha funnet sted for flere millioner og milliarder av år siden.

Nå har vi etablert at Bibelen kan være sann, ut i fra vitenskapens egne prinsipper. Vi har ikke bevist Bibelens troverdighet, men vi har plukket fra hverandre ideen om at vitenskapen motbeviser Bibelen -basert på begrensninger i muligheter for å observere.

Dersom Bibelen er sann, så har det praktiske konsekvenser for alle mennesker. Uavhengig av om du tror på Bibelen eller ikke. Da koster det dyrt å avfeie Hans Ord som «myter og eventyr».

Bibelen kort oppsummert

Skal vi oppsummere hele Bibelen med sine 66 bøker, så vil følgende tre frem som det mest sentrale:

1. Gud er god og skapte alt godt

Gud er god, og alt Han skapte var godt – det står tydelig i det første kapitlet i Første Mosebok. Gud har en god plan, og det er grunnleggende for alt vi tror på.

2. Guds skapninger har valgt opprør

Gud skapte mennesket og englene med fri vilje, men både mennesker og engler har valgt å gå i opprør mot Ham. Dette kaller vi synd. I Første Mosebok kapittel 3 ser vi hvordan mennesket valgte å bryte med Guds vilje, og Johannes’ åpenbaring kapittel 12 beskriver hvordan det samme skjedde med englene. Synd er å gjøre det som er imot Guds vilje, å gå imot det som er rett og hellig.

3. Vår synd skaper en avstand mellom oss og Gud

Vår synd har skapt en avstand mellom oss mennesker og Gud. I Jesaja 59:2 står det at synden har skilt oss fra Gud. Vi er slaver under synden – våre hjerter er drevet av egoisme, stolthet og ulydighet mot Gud. Vi er under Satans dominans, og uten Jesus er vi fanget i hans nett. «Vi tvinges til å gjøre hans vilje» (1. Johannes 3:8). Vi står skyldige overfor Gud, og derfor er vi dømt til evig ild i helvete, som opprinnelig var beredt for djevelen og hans engler (Matteus 25:41).

4. Guds kjærlighet og redningsplan

Gud har ikke glede i at synderen går fortapt, men Han ønsker at vi skal vende om og leve (Esekiel 18:23). I sin rike nåde og kjærlighet har Gud beredt en frelsesvei for oss. Når vi sier «nåde», mener vi at Gud gir oss noe vi ikke fortjener, og det er nettopp det vi får. I Johannes 3:16 står det: «For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Frelsen vi trenger, er i Jesus Kristus. Han ble korsfestet på Golgata for å sone for verdens synd, for å ta på seg vår straff. I 1. Johannes 2:2 leser vi: «Han er en soning for våre synder.» Jesus sier selv: «Jeg er veien, sannheten og livet» (Johannes 14:6). Og den som har Sønnen, har livet (1. Johannes 5:12).

5. En invitasjon som krever svar

Frelsen, den friheten fra den evige fortapelsen som vi alle rettmessig fortjener, er en åpen invitasjon til ALLE mennesker. Men dette er ikke en invitasjon vi kan være likegyldige til. Den krever et svar! Og svaret må være lydighet, en omvendelse fra synden, et nytt liv i Jesus. I Matteus 22:1-14 leser vi om hvordan Guds rike er som en fest, og vi blir alle invitert, men vi må svare på invitasjonen. Vi kan ikke bare la den ligge.

Jesu frelsesverk, som kalles evangeliet – de gode nyhetene – er faktisk så enkelt som det kan bli: Tro på Menneskesønnen, og du blir frelst!

6. Ikke en billig nåde

Frelsen er ikke en billig nåde. Den forherliger Gud. Den løfter frem Hans hellighet, Hans rettferdighet og Hans kjærlighet. Evangeliet handler ikke om at Gud overser synd. Nei, Johannes’ åpenbaring 21:27 sier at «ingenting urent skal komme inn i det nye Jerusalem.»
Det finnes en alvorlig realitet i at de som velger å bli værende i sin synd, uten å la seg rense, de vil få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel – den endelige dommen (Johannes’ åpenbaring 22:15).

Veien er smal og porten trang

Jesus sier at «Veien er smal, og porten er trang» (Matteus 7:14). Det er rettferdighetens vei. Men det er ikke gjennom vår egen rettferdighet vi kommer til Guds rike. Nei, det er Guds rettferdighet i Kristus. Det er kun gjennom troen på Jesus at vi kan stå rettferdige for Gud (Romerne 10:3-4).

Jesu offer var helt nødvendig

Gjennom vår synd har vi allerede diskvalifisert oss fra å komme inn i Guds rike. Det er derfor Jesu fullkomne offer var helt nødvendig. Han sonet for verdens synd, og det er kun gjennom Hans blod vi kan bli renset. Ved troen på Jesus blir vår gjeld betalt. Amen!

Kjøpt for en høy pris

Når vi tror på Kristus, er vi kjøpt for en høy pris. Det betyr at vi ikke lenger tilhører oss selv. Vår skyld er betalt. Når Guds egen Sønn gikk gjennom lidelse og død for å fjerne vår syndegjeld, da skylder vi Ham å leve som Hans tjenere (Romerne 6:8-14 og 1. Korinterne 6:19-20). Å være Hans tjener er ikke en byrde, men en ære – det handler om å leve i kjærlighet, hengivelse og trofasthet til Ham som har frelst oss.

Det er ikke nok å bekjenne med munnen

Jesus sa: «Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre’, men gjør ikke det jeg sier?» (Lukas 6:46). Det er ikke nok å bekjenne Jesus som Herre med munnen hvis vi lever i strid med det vi bekjenner. Vi må leve etter Hans ord, ellers fornekter vi Ham i våre gjerninger (Titus 1:16). På dommens dag vil mange få høre de skrekkelige ordene: «Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg, dere som gjør urett!» (Matteus 7:23).

Vi klarer det ikke alene

Vi kan ikke betale vår gjeld til Gud selv, og vi kan heller ikke leve et hellig liv i egen kraft. Jesus sa: «Uten meg kan dere ingenting gjøre» (Johannes 15:5). Men ved å være i Ham kan vi leve i lydighet mot Gud. Jesus sier videre: «Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt.» (Johannes 15:5). Å bære frukt betyr å leve et liv preget av kjærlighet, godhet, trofasthet og hellighet – alt dette skjer i fellesskap med Jesus.

Dyp renselse

Jesu frelsesverk handler ikke bare om tilgivelse. Det handler om dyp renselse. Syndens gift sitter så dypt i oss, at vi må la Jesus trenge dypere og dypere inn i våre hjerter for at vi skal bli frelst.

Ingen religiøse ritualer, ingen psykoterapi eller medisiner kan bryte de lenkene som binder oss. Vi er fanget av synden, og vi kan kun stole på Ham som døde for oss på Golgata, og som etter tre dager sto opp og brøt dødens makt.

Et liv under legens hånd

Å følge Jesus er et daglig vedlikeholdsarbeid. Det handler om å legge oss under den store legens behandling. Han er den eneste som kan lege vår uhelbredelige sykdom – synden.

Bibelen sier: «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1. Johannes 1:8-9).

Gud tvinger ingen

Avslutningsvis: Det er ikke Guds vilje at noen skal gå fortapt. Gud ønsker at alle skal bli frelst. Men Han tvinger ingen. Han respekterer våre valg. Hvis vi velger å si nei til Hans invitasjon, lar Han oss gå vår egen vei.