Jesu Kristi disippel

Før jeg gav mitt liv til Jesus, så var jeg veldig interessert i Carl Jung. Gjennom å fordype meg i hans ideer oppdaget jeg et universelt mønster på tvers av religion og kultur. En livslov. En iboende drivkraft til vekst fra et lavere bevissthetsnivå (ego) til et høyere bevissthetsnivå (Selv).

Denne livsloven finner vi også innenfor utviklingspsykologien. Jean Piaget er kjent for utviklingsteorien hvor kognitive skjema er et sentralt element. Det kognitive skjemaet er en samling av erfaringer og kunnskap. Kognitiv utvikling skjer gjennom to prosesser: erfaringer og kunnskap integreres inn i dette skjemaet (assimilasjon), eller skjemaet endres på i møte med ny erfaring og kunnskap (akkomodasjon).

Denne transformasjonsprosessen (eller akkomodasjonen som Piaget ville kalt det) blir i følge Carl Jung reflektert gjennom en symbolsk død og gjenfødsel. Dette motivet finner man i mange religioner og myter, på tvers av kultur, geografi og historiske tidsepoker.

For en stund så betraktet jeg den kristne troen som en av mange kulturelle uttrykk for denne livsloven. Jesu død og oppstandelse ble redusert til å være et symbolsk uttrykk for psykologiske vekstprosesser.

Det stemmer at Bibelen bruker et språklig bilde på en indre fornyelse: vi skal la oss korsfeste med Kristus. Det gamle mennesket skal dø, og vi skal bli født på ny (Galaterne 2:20; Romerne 6:6-8; Johannes 3:3-8). Mange vil nok kalle dette en psykologisk transformasjon. En personlighetsforandring.

Men ordet om korset er noe mer enn det. Det er Guds kraft til frelse (1.Korinterbrev 1:18). Gjennom Jesu død på korset så ble våre synder sonet for (1. Johannes 2:2). Vi som var døde i våre misgjerninger, fikk komme tilbake til et levende samfunn med Gud (Efeserne 2:5-6).

Gjennom Kristi forsoningsverk så helliggjøres vi til å bli slik Gud ønsker at vi skal være (Titus 2:12-15). Dette er en sunn og god psykologisk vekst!

Men psykologisk vekst i seg selv er ikke nødvendigvis i den retningen Gud ønsker. Jesus sier jo noe om dårlige trær med dårlig frukt (Matteus 7:17-20), og noe om ugress og hvete (Matteus 13:36-43).

Verden har en bred ramme for hva som kan omtales som normal variasjon i psykologisk utvikling. Men etter Bibelens målestokk så er det normale i denne verden en skjevutvikling. Den brede vei fører til fortapelse (Matteus 7:13).

Å redusere ordet om korset til å utelukkende være snakk om en symbolsk refleksjon på psykologiske vekstprosesser, er grov blasfemi. Måtte Gud tilgi meg for å ha spekulert i slike tanker. Og enda verre; muligens ha forgiftet andre med dette. Spesielt med tanke på at jeg i tenårene fikk åpenbaring som jeg valgte å vende meg bort i fra for en lengre periode.